Bokmålsordboka
vogge 2, vugge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vogge | vogger | vogga | har vogga | vogg! |
| vogget | har vogget | |||
| å vugge | vugger | vugga | har vugga | vugg! |
| vugget | har vugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vogga + substantiv | vogga + substantiv | den/det vogga + substantiv | vogga + substantiv | voggende |
| vogget + substantiv | vogget + substantiv | den/det voggede + substantiv | voggede + substantiv | |
| den/det voggete + substantiv | voggete + substantiv | |||
| vugga + substantiv | vugga + substantiv | den/det vugga + substantiv | vugga + substantiv | vuggende |
| vugget + substantiv | vugget + substantiv | den/det vuggede + substantiv | vuggede + substantiv | |
| den/det vuggete + substantiv | vuggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bevege seg, gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
Eksempel
- vogge med overkroppen;
- gresset vogger i vinden;
- måken vogger på bølgene
- som adjektiv i presens partisipp:
- voggende valsetakt
- sette i gyngende eller svaiende bevegelse
Eksempel
- vogge barnet i søvn